Vårspring

Når våren springer frem, det brune blir grønt og det tilsynelatende døde vekkes til liv - da yrer det inni meg!

På palmesøndag da Jesus satt på et esel, med bena subbende i bakken mens folkemengden rundt hoiet og heiet, var det selvfølgelig noen som måtte være kjipe. Nok en gang var det de religiøse lederne, disse som ikke lot seg rive med, men som alltid sto klar med kritiske blikk og spørsmål, og vektige teologiske argumenter for sine rynkede bryn. En rolle mange av oss kristne dessverre har inntatt i våre dager. De tok tak i Jesus og ba ham roe ned gjengen sin. Men Jesus lot seg ikke diktere av mennesker, heller ikke dem av høy rang. "Jeg sier dere, om de tier vil steinene rope" Den rebelske læreren lot seg nok en gang ikke prege av syrlig kritikk i kommentarfeltet, meningsmålinger eller det politiske korrekte. Han hadde selve naturen på sin side, og de skriftlærdes smålighet ble åpenbar. 

Så var det en pandemi som gjorde at vi ikke fikk vaiet med palmegrener og sunget Hosianna, eller blåst ut lyset på langfredag og kommet med roser og festet dem på korset. Nok en påske var kirkerommet stengt for mange av oss, og aldri før ble det så klart for meg som i år - at selv om salmesangen uteble, kirkeklokkene ikke ringte og vi ikke fikk ta hverandre i hendene og hilse hverandre med den oldkirkelige bekjennelsen "Han er oppstanden", så ropte steinene. Påskeliljene kneiset stolt med hodet, som et trassig tegn på en ny vår. Bjørka var nærmest sprekkferdig med gåsungene som bærer bud om et nytt håp, som ikke engang et siste desperat snøfall kan endre. Naturen vitner for oss om at livet har overvunnet døden. Varmen seirer  alltid over kulden. Selv av det bruneste kvistverk vokser det, som magi, frem friske skudd og grønnskjæret overtar stadig mer og mer rundt oss. Jeg hører nesten trærne hviske "Han er oppstanden", fuglene juble "Han lever" og hestehoven stråle ut "Død hvor er din brodd, død hvor er din seier"? 

Salmisten slår dette fast i Salme 97 vers 1:  

Herren er konge!
          Jorden skal juble,
          fjerne kyster skal glede seg!

Og videre i vers 5 

Fjellene smelter som voks for Herren,
          for ham som er herre over hele jorden.
           Himmelen forkynner hans rettferd,
          alle folkene ser hans herlighet.

Jeg vil ikke tie og gleder meg om mulig enda mer til å feire gudstjeneste, og alle de kirkelige høytidene fremover. Men også naturen skal rope sammen med oss, de forkynner Hans rettferd, våren stemmer i et lovsangskor om den oppstandne, levende Jesus Kristus. For en samtalestarter, for et godt utgangspunkt for å skryte av vår Skaper, vår Frelser og den livgivende Hellige ånd! 

Når mange av oss nå savner gudstjenestefellesskapet og forkynnelsen der, kan vi la naturen få skape tro og trøst. Kristus møter oss alltid i Ordet. Jesus var en mesterlig historieforteller og tok ofte utgangspunkt i det dagligdagse som omgav han og de som lyttet til han. Jeg tror han fortsatt ønsker å snakke til oss ved sin Ånd, også gjennom det som omgir oss. Da kan det å luke i hagen bli en tydelig påminner om helliggjørelsen, hvordan vi skal la oss beskjære, bli satt fri fra det som både vi og andre stikker oss på. Rusleturen langs hvitveiskledde skogholt kan få minne oss om Gud som forsørger, både blomsten som blir borte i morgen og oss. Salmistene lar naturen være en del av det store crescendoet og lovsangskoret som vi alle en dag skal være med i. 

Halleluja!
          Lovsyng Herren fra himmelen,
          lov ham i det høye!
           Lov ham, alle hans engler,
          lov ham, hele hans hær!
          Lov ham, sol og måne,
          lov ham, alle lysende stjerner!
           Lov ham, du høyeste himmel,
          og vannet over himmelen!
           De skal lovsynge Herrens navn,
          for han befalte, og de ble skapt.
          Han ga dem sin plass for alltid,
          bestemte en ordning som ikke forgår.
           Lovsyng Herren fra jorden,
          store sjødyr og alle havdyp,
         ild og hagl, snø og skodde,
          stormvind som setter hans ord i verk,
         fjell og alle hauger,
          frukttrær og alle sedrer,
           ville dyr og alt fe,
          krypdyr og fugler med vinger,
          konger på jorden og alle folk,
          stormenn og alle styresmenn på jord,
          unge menn og jenter,
          gamle folk og gutter!
         De skal love Herrens navn,
          bare hans navn er opphøyd.
          Hans herlighet er over himmel og jord.
          Han har reist opp et horn av kraft for sitt folk
          til ære for alle sine trofaste,
          for Israel, folket som er ham nær.
          Halleluja!                                     Salme 148