Skribent

Her er noen av skriveriene mine som har stått på trykk.

canva---brown-book-page

Den daglige omvendelsen

Lever vi i den daglige omvendelsen?

1shutterstock_726165592

Ventetid

Vi er inne i ventetiden - advent.

Det ser jo ikke helt sånn ut, det er jo jul i full blomst ute i handlegatene og i butikkene, men egentlig er det nå vi skal vente og glede oss. Julen handler jo om så mye annet enn glitter og stas og pakker. Mye av forløpet handler om å vente. De ventet nemlig på Jesus lenge. Noen mente han var lovlig sent ute. Fra de siste ordene i Gamle Testamentet til vi åpner Det Nye Testamentet i Matteus, er det gått 400 år. 400 års stille venting, oppgitthet, forventning, dødtid og trassig håp.

«Vent på Herren, Israel!
          For hos Herren er miskunn
          og kraft til å løse ut»  Salme 130.7

Jeg vet ikke hva du venter på? Kanskje ikke på jul. Men kanskje du venter på noen? Kanskje du venter på bedre dager, på en friskere kropp, eller du venter på at tåka skal lette. Noen av oss venter på roligere tider eller bedre råd. Vi kan vente på den rette, vente på de som skal komme hjem eller vente på noe vi egentlig ikke tror kommer til å skje.

Ventetiden kan være både full av sommerfugler og forventning, men drar det ut, kan ventetiden være sår, tålmodighetskrevende og forvirrende. Noen venter kanskje på Gud. Det er ikke bare lett.  Enten du venter på troen, vissheten, eller en følelse av å tro. I Heb 11.1står det at «Troen er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.» Kanskje venter du på å kjenne deg sikker og ha visshet. 

Jeg er så glad for at Tomas er med i evangeliet. Tomas var en av gutta som hadde vært tett på Jesus i 3 år og som hadde hørt og sett så mye ekstraordinært, men som likevel syns det var vanskelig å tro. Så når Jesus dukker opp, etter sin død, lys levende og høyst oppegående, og det er hallelujastemning blant gutta, er det typisk at Tomas ikke er der det skjer. Han som trengte det mest. Han går høyt ut etter å ha hørt om Jesu visitt til gutta. «Jeg tror det ikke før jeg ser det, ikke før jeg ser ham med egne øyne og får tatt på sårene hans, i hendene, i siden, kommer jeg til å tro» Det er som han ypper de andre. Skeptikeren. Tvileren Tomas. Men Jesus kommer og møter skeptikeren og neglisjere ikke tvileren Tomas. Jesus kommer igjen og det kan virke som det er ens ærend for at Tomas skal få ta i sårene hans i hendene, i siden. Tomas får ta på og røre ved Jesus, og tvilen blekner. Da sier Jesus «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.» Joh 20.29.

Kanskje du venter på å få se og røre ved, få et øyeblikk med Jesus, som kunne feid vekk all tvil. Jesus sier at salige er vi som ikke ser, og likevel tror. Salige, heldige, priveligerte, bunnsolid lykkelige, er vi som ikke får ta på eller se, men tror. Likevel tror jeg også han vil komme og møte deg, så du kan oppleve for deg selv, at det blir ditt, ekte, sant, så du kan tro. 

Troen er sikkerhet for det som håpes og visshet om det en ikke ser. Min erfaring er at ikke all ventetid er å sitte ned og vente, av og til kan ventetid også være en tid for bevegelse og retning. Det å ta et steg nærmere kan utgjøre en forskjell. Strekk ut hånden, innbille deg at du får røre ved den oppstandne Jesus, kjenne etter kjærlighetsarrene hans, som viser hvor høyt du er elsket og verdsatt; at han gav sitt liv for deg – akkurat deg. 

Og tro at Jesus kommer tvileren i møte, ja han imøtekommer skeptikeren. Det står om Gud;  

«Så sier han som er høyt opphøyet,
        som troner evig og heter Den Hellige:
        I det høye og hellige bor jeg
        og hos den som er knust og nedbøyd i ånden.
        Jeg vil vekke de nedbøydes ånd til liv
        og gjøre de knustes hjerter levende.» Jes 57.15

Jeg forstår deg som syns Gud drøyer, men Han er ikke langt borte – enten du er høyt oppe eller kjenner deg knust og nedbøyd. Han er også tilstede i ventetiden. Han vi venter på, slår også følge i tussmørket og selv om vi ikke forstår hvorfor Han ikke gjør slutt på ventetiden, så er Han likevel nær. Han som gir skatter skjult i mørket, rikdommer gjemt på hemmelige steder. (Jes 45.3.) Gud er også en ventende Gud. Som tålmodig venter på oss, på de bortkomne, på en verden som snur ryggen til. Gud vet hva det er å vente. 

 

Først på trykk i Dagen 7.des 2019