Oppstandelsekraften

Jesu kjærlighet seirer igjen

Livskraften i naturen er fascinerende. Knoppen som sprenger seg vei og slår ut i full blomst. Trærne som går fra tomme silhuetter til å krones i grønt. Komposten som blir til næring og ny jord, simpelthen fordi naturen vil liv. I påsken feirer vi at livskraften overvant døden, at Skaperen sendte Frelseren til nytt liv for oss. 

Og så betror han den oppstandelseskraften til oss som tar imot Jesus! På samme måte som naturen trenger vi mennesker også livskraften fra Gud. Livskraften til å forsone seg og begynne på nytt, der relasjonen er blitt vanskelig. Livskraften til å orke en dag til av sykdom og savn eller mismot. Livskraften som nå gjør at mange flykter fra krig til håpet om fred et annet sted, eller som får soldatene til å kjempe for å ta tilbake sitt land og sitt hverdagsliv.

Kanskje er det i møte med mørket, krisen, døden at en sterkest kjenner på livskraften og behovet for mer av denne. Jesus tåler ditt mørke, han kjenner din krise og han går med i dødsskyggens dal. Og så står han der, trygg, medfølende og kanskje med et trøstende smil og inviterer deg inn i livet. Jesu løfte er at Han gjør i stand et sted for oss, et hus med mange rom der det blir rom for hele deg, der husets hjerte er Jesus selv. Jeg ser for meg dans og latter, trygghet og tilhørighet. Det livet inviteres vi til på andre siden av evigheten. Himmelhåpet kan også gi livskraft på denne siden.  

 

Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt og styrkereiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over alle makter og myndigheter, over alt velde og herredømme og over alle navn som kan nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende. Ef.1.18-21

 

Først publisert i Korsets Seier april 2022