Lengselen etter åndelige foreldre er fremdeles stor
Men hva er viktig i møte med de unge?
Hans Kristian Skaar etterlyser flere voksne inn i kristent ungdomsarbeid! Det heier jeg på!
I snart 10 år har jeg hatt gleden av å formidle etterlysningen og savnet etter trygge voksne inn i unges liv, gjennom forkynnelse og i bøkene mine «Etterlysning: åndelige foreldre» og «Generasjon Savnet»
Erfaringene mine etter å ha besøkt de fleste norske kirkesamfunn er den samme: de unge lengter etter relasjoner til noen voksne som kan være trygge tilgjengelige trosforbilder. «Å ja! Det er akkurat dette vi snakker om, vi savner voksne å snakke med» sier de unge. Mens mange voksne møter påstandene mine med hoderistende undring «Er det virkelig bruk for meg fortsatt? Men jeg er jo ikke kul, og ikke vet jeg helt hva jeg skal snakke med dem om.» Det er en glede å formidle at du aldri går ut på dato i Guds rike, du har en viktig rolle livet ut – om du lar Gud bruke deg! Jeg har tre konkrete råd til deg som kan tenke deg å være sammen med de unge.
- Møt dem der du er trygg! Kanskje du i begynnelsen stiller opp på ungdomsmøter eller på arenaer de unge er. Men kanskje du vil invitere hjem etterhvert? Hva med å invitere til bibelgruppe i sofaen din? Eller tilby kjellerstua til ungdommer som trenger et sted å være (og sett deg gjerne ned med dem) Kanskje du vil ta med noen på fisketur eller vedhogst? Mange gutter vil heller gjøre noe sammen enn bare å sitte og prate.
I «Etterlysning: åndelige foreldre» forteller Bergljot Ellingsrud om hvor utenfor hun kjente seg de første gangene hun stilte opp på studentmøtene i menigheten. Hun var redd de unge syns det var rart at hun som godt voksen beveget seg inn på deres arenaer. «Å ha dem i sofaen vår, og få stelle for dem hjalp» sier hun. Til hennes overraskelse uttrykte de unge hvor trygt det også føltes å se henne på møtene. Men sofaen gav rom for mer relasjon.
- Lytt mer enn du snakker. Vær nysgjerrig på deres liv, deres troserfaringer og hva de er opptatt av. Det tar tid å bygge relasjon, men du kan oppdage at de overraskende raskt får tillit til deg, fordi du er en trygg voksen som er interessert i dem.
Nevnte Bergljot forteller også at de spurte etter hennes vitnesbyrd og at ei spontant uttrykte «Jeg vil bli som deg når jeg bli gammel» Troen kommer av forkynnelsen, men også av å høre om Guds trofasthet gjennom et langt liv. Mange trenger å høre om hvordan Gud bærer i motgang og smerte, hvordan trosvaner kan holde i travlere tider og om et andaktliv som gir næring til troen. De trenger ekte trosforbilder som viser både sårbarhet og styrke! Men begynn med å lytte.
- Jeg heier på bibelsamtaler, der dialogen tar plassen til monologen. Mange unge kjenner lite til Guds ord. Les sammen, spør hverandre om hva teksten kan bety, hva det betyr for livene våre. Du kan bli overrasket over hvor lite de kan, men du kan også bli gledelig overrasket over åpenbaringen Guds ånd gir dere, mens dere leser sammen! Bibelens språk er fremmed og mange møter en ukjent verden som de trenger hjelp til å forstå. Målet er ikke å preke, men å oppdage sannheter sammen!
Filip spurte den etiopiske hoffmannen «Forstår du det du leser?» Det samme spørsmålet tror jeg vi med fordel kan spørre hverandre som starten på gode bibelsamtaler!
Suget etter åndelige foreldre er stort blant unge. Tittelen er ikke så viktig, men det er tydelig at de ønsker en relasjon som er mer preget av familiære kvaliteter enn profesjonelle. De er heller ikke redde for å snakke om åndelighet.
Utfordringen er ofte mangel på møteplasser mellom generasjonene. Vi har flere alderstilpassede opplegg enn før og det å samle alle sammen kan være vanskeligere. Jeg tror vi trenger å lage møtepunkter uten den litt vanskelige musikken og med øyekontakt, ikke nakkefellesskap. Samtalene rundt et matbord går ofte lettere.
I tillegg savner de unge voksne som møter opp der de er. Bli med på ungdomsleir! Dra på Skjærgårds eller TenOase! Det er alltid lengst kø foran de gråhårede forbederne. Du vil bli like beriket som du blir sliten! Du kan få oppleve gode samtaler og klemmer som du kan komme til å glemme, men som setter varige spor i unge menneskers liv.
Det har skjedd mye de siste 10 årene. Fra å være et fremmed begrep snakker flere om å være åndelige fedre og mødre, og om meningsfulle gode relasjoner til noen som er yngre enn seg (også om «de unge» er i 40-årene eller ferske pensjonister)
Lengselen etter voksne har ikke avtatt men mange unge har skjønt at de må invitere inn og sette ord på behovet for noen eldre trosforbilder.
Gapet mellom generasjonene er like stort, men er ingen hindring for å møtes med troen som fellesnevner.
Gud lover i Malaki 4.6 at han vil vende fedrenes hjerter til barna og barnas hjerter til fedrene. Tiden er overmoden for at menighetene blir sanne familier der både foreldre, besteforeldre og barn og unge har sin plass i relasjon til hverandre.