Forvalterskap

Det ser ut til at Jesus bryr seg om privatøkonomien min.

En rik mann hadde en økonomisk forvalter som tok seg av investeringer, utlån av penger og innkreving av gjeld. Ryktene om at forvalteren brukte opp pengene hans og gjorde en heller dårlig jobb, nådde til slutt den rike mannen. Tidenes medarbeidersamtale sto for tur og forvalteren fikk beskjed om å levere regnskap for sin innsats før han avsluttet sin stilling. ̛I møte med arbeidsledighetens trussel, gjorde forvalteren noe uvanlig klokt til ham å være. Han avsluttet sin karriere som økonomisk rådgiver ved å skape godvilje, både for seg selv og sin sjef. Han reduserte gjeld, gav bedre betingelser for lånet og økte dermed verdiene til sin herre ved å oppmuntre til fortsatt forretningssamarbeid.   

Da forvalteren legger frem regnskapet, får han lovord fra sjefen sin fordi han både har handlet klokt for sin herre, men også gjort lurt i å skaffe seg godvilje og venner i det arbeidsmarkedet han nå må entre. 

Så kommer de kjente versene, som mange av oss har hørt, men ikke alltid i forbindelse med økonomi. 

«Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.  Om dere ikke har vært tro når det gjelder den uhederlige Mammon, hvem vil da betro dere de virkelige verdier? Og dersom dere ikke har vist troskap med det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe dere selv kan eie?» Luk 16.10-12

Det ser ut til at Jesus bryr seg om privatøkonomien din. Han har en mening om pengebruken din, og vil gjerne være en stemme inn i ditt forvalterskap. Å forvalte jorden var det første oppdrag mennesket fikk, og fremdeles dirrer utfordringen. Hvordan forvalter vi det vi er betrodd? Både når det gjelder midler, relasjoner, skaperverket og troen vår? 

Den siste tids fokus på tiende har avslørt at det ikke nødvendigvis blir lettere å gi mer, fordi om man tjener mer. Det gjelder å være tro i smått, raus med det lille, for å skape en generøs livsstil. 

Jesus fortsetter med ganske streng stemme; 
^«Ingen slave kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon.»  Luk 16.13

Nå vil få av oss bekjenne at Mammon, materialismen, eiendelene våre, pengene våre, eier oss. Men hvis vi ser hva som styrer valgene våre, hva vi tar hensyn til, hva vi jobber for og hvor vi får vår nytelse og trøst, da er det ikke helt fremmed å oppgi penger som den røde tråden.  

I Norge er det nærmest et tabu å utfordre den enkeltes forvaltning, selv om Jesus var overtydelig til de rike. «Der din skatt er, vil ditt hjerte være.» Luk 12.34. Men det moderne menneske tror vi glatt kan balansere overflod med nøysomhet, rikdom med generøsitet, og gleden pengene gir oss med gudsfrykt. 

Pengene våre er blitt en del av vårt høyt beskyttede privatsfære, og for mye fokus på givertjeneste, forvaltning og nøysomhet, kan lett bli kategorisert som usunt, manipulerende og invaderende. 

Men kanskje begynner det med at den enkelte av oss gjør det stille i og rundt oss, og våger invitere Jesus inn i det vi eier? Med åpne hender, villige til å slippe taket, åpne hender som også tar imot det gode han gir oss for at vi skal nyte dem, åpne hender som er raske med å gi videre til noen som kan behøve noe vi har. Åpne hender som er befridd fra å styres av penger, sammenligning og eiesyke? Åpne hender som er fri til å tjene Jesus på den måten Han kaller den enkelte. 

«Jorden og alt som fyller den, hører Herren til.» 1 Kor 10.26

Jeg har en rik Herre som ber meg forvalte Hans eiendeler, både til ære for Ham og med klokskap for min egen del. For et privilegium og for et ansvar. Se i nåde til oss alle, Herre. 

Først på trykk som andakt i Dagen, 29 feb.