Er Ånden kun til egen forpleining?

Jesu siste ord og løfte om kraft fra det høye er ofte sitert: «Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» 

Jeg har ofte bedt om og lengtet etter mer kraft, enten det er i egen menighet eller personlig. Det hadde vært så godt å kjenne «suset i serken», kjenne at Ånden beveger seg og gjerne meg også. Men kan vi være litt for opptatt å kjenne Åndens kraft i møtene våre og dermed tro at det er hans tid for å skinne? At Den Hellige Ånd er i toppform når det er dempet belysning, bakgrunnsmusikk og sterke følelser i sving? Når vi hører at Ånden beveger, at folk blir fornyet og vekket opp, er det ingenting som er bedre nyheter. Instinktivt vil mange komme seg dit for å få del i opplevelsen. Samtidig knytter Jesus Åndens kraft til en sendekraft. Ånden både samler oss og sender oss. Vi kan jo ha satt opp Åndens kraft som en av flere ønsker på bønnelisten som forstemmende ofte sentrerer seg rundt meg selv. Men Ånden kom ikke som en forfriskende spa-behandling som jeg skulle bli hekta på. Ånden er ikke bare en som søker å rocke opp ettermøtene og gi oss noe å snakke om i kirkekaffen. Ånden kommer med sendekraft og skal utruste oss til å dele videre det vi har fått! Dermed er Den Hellige Ånd like til stede i praten med naboen når den dreier seg inn mot tro. Ånden virker i lunsjpraten med kollegaer, og i samtalen på sengekanten med barna mine. Da står det at kraften skal komme, at ordene skal bli gitt oss, at vi skal få mot som overgår frykten og nåde til å peke på Jesus. Ånden elsker å skryte av og herliggjøre Jesus, så verdens lys får skinne. Kraften kommer, både i ettermøter og når jeg trenger ham som mest i hverdagen min. Måtte Ånden både samle oss og sende oss denne høsten!