Drivhuseffekten

Som tidligere bibelskolelærer er jeg opprørt over bibelskolekuttene.  

Jeg har sett hva et år på bibelskole kan gjøre. Enten elevene kom svinsende inn, mest klar for det sosiale, eller det var et dyrekjøpt avbrekk fra jobbhverdag, og fokuset kun var undervisningen. Begge deler satte nemlig spor. Det relasjonelle og Guds ord. Vi lever i en tid der vi stadig gjør flere ting samtidig; enten det er tv-titting og mobilscrolling, jobb og videreutdannnelse eller trening og selvskryt. Mange konfirmasjonskull får nå tilbud om ett år til, det er mye god undervisning i mange ungdomsmiljøer. Men lite slår et helt år avsatt til bibelskole. Uten karakterpress, men med tid til fordypning og praksis, som et ukentlig ungdomsmøte ikke kan matche. Historiene er mange; han som kom fra en dønn ensom 12-årig skolegang, men som fikk begynne på nytt og blomstret i klassen. Med ny identitet, både åndelig og sosialt. Hun som hadde forsøkt alt og innsett at alt var tomhet, men som i møte med en kjærlig Guds blikk, fikk lyset tilbake i øynene og fløy videre i livet, nå med en hensikt og et kall.  Å møte opp hver morgen til lovsang og fokuset rettet oppover, uansett hvor trøtt man er, for deretter å sitte i undervisning i så store mengder, at man må la seg bevege av det. Alt dette i en trygg sosial ramme, med tilstedeværende lærere som ønsker det beste for hvert elev- det kaller jeg drivhuseffekten.  Når regjeringen nå kutter i støtten pr bibelskoleelev vil det få konsekvenser for mange skoler. Der myndighetene snurper inn, håper jeg vi kristne blir rausere. Spons unge mennesker på bibelskole! (også utover dine egne barn) Snakk godt om bibelskole også for voksne. Alle kan behøve ett år med drivhuseffekt der troen får sterkere røtter, praksiser får kjøtt på bein og relasjoner får mye tid og varme. La oss møte motgang med pågang. Oppsøk drivhuseffekten!